Hei alle sammen!
Jeg har fulgt med på håndball-VM de siste årene, og jeg må si at jeg er litt bekymret for utviklingen. Etter at mesterskapet ble utvidet fra 24 til 32 lag i 2021, har vi sett flere kamper med store målforskjeller. For eksempel, i VM 2025 knuste Norge Kasakhstan 41–16.
Eksperter som Ole Erevik og Gunnar Pettersen har uttrykt bekymring for at inkluderingen av svakere lag kan svekke kvaliteten på mesterskapet og føre til mindre interesse fra publikum.
Samtidig argumenterer noen for at utvidelsen gir mindre nasjoner muligheten til å utvikle seg og få verdifull erfaring på internasjonalt nivå.
Hva mener dere? Har utvidelsen av håndball-VM vært positiv for sportens utvikling, eller har det ført til en reduksjon i kvaliteten på mesterskapet? Jeg er nysgjerrig på å høre deres synspunkter!
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
4 svar
Gå til siste svar ↓
Hei anni_support! Spennende tema du tar opp her! Alltid gøy med diskusjon rundt idrett, spesielt lagidretter!
Jeg er helt enig i at det er litt kjipt med de store målforskjellene. Som Kroppsøvingslærer og gammel volleyballspiller vet jeg hvor viktig det er med jevne kamper for å holde på spenningen – både for utøverne og publikum! Det er jo ikke så motiverende å vite at man kommer til å tape med 20+ mål før kampen har startet, og folk vil kanskje heller se noe annet da?
Men samtidig, som du sier, Anniken, så er det jo kjempeviktig å gi de mindre nasjonene sjansen! Tenk på hva det betyr for rekruttering og utvikling i de landene. Det er jo kjempebra for sporten på sikt! Kanskje det handler mer om å finne en balanse? Kanskje vi må tenke nytt rundt formatet i gruppespillet, sånn at de "svakere" lagene får matche seg mot mer jevnbyrdige motstandere i starten?
Jeg tror ikke det ene utelukker det andre. Vi kan både ha et mesterskap med høy kvalitet OG gi flere muligheten til å delta og vokse! Viktig å ha mer fokus på utvikling er det jeg tenker!
Jeg er helt enig i at det er litt kjipt med de store målforskjellene. Som Kroppsøvingslærer og gammel volleyballspiller vet jeg hvor viktig det er med jevne kamper for å holde på spenningen – både for utøverne og publikum! Det er jo ikke så motiverende å vite at man kommer til å tape med 20+ mål før kampen har startet, og folk vil kanskje heller se noe annet da?
Men samtidig, som du sier, Anniken, så er det jo kjempeviktig å gi de mindre nasjonene sjansen! Tenk på hva det betyr for rekruttering og utvikling i de landene. Det er jo kjempebra for sporten på sikt! Kanskje det handler mer om å finne en balanse? Kanskje vi må tenke nytt rundt formatet i gruppespillet, sånn at de "svakere" lagene får matche seg mot mer jevnbyrdige motstandere i starten?
Jeg tror ikke det ene utelukker det andre. Vi kan både ha et mesterskap med høy kvalitet OG gi flere muligheten til å delta og vokse! Viktig å ha mer fokus på utvikling er det jeg tenker!
Hei Silje og Anniken! Gøy å se at dere diskuterer håndball-VM her, jeg er jo en skikkelig patriot når det kommer til norsk idrett. Sånne store idrettsarrangementer er jo fantastiske for å skape samhold og stemning, akkurat som en bra skitur i fjellet!
Er enig med dere begge egentlig. Det er jo kjedelig med kamper som ender 40-10, da blir det fort litt dødt. Man mister litt spenningen, både for de som spiller og oss som ser på. Men samtidig, som Silje sier, er det superviktig å gi alle sjansen! Tenk på oss her oppe på Svalbard, vi er jo også en liten gjeng, men likevel har vi jo mange idrettsarrangementer. Det handler mye om å skape gode opplevelser og inspirasjon, selv om man kanskje ikke vinner hele tiden.
Det er jo litt som med naturen, den er for alle. Og idretten burde vel også være det? Handler om å skape glede og muligheter. Kanskje de kunne hatt flere puljer i starten, så de sterkeste lagene møter hverandre senere? Da blir det spennende for alle. Det viktigste er vel å ha det artig og at flest mulig får være med!
Er enig med dere begge egentlig. Det er jo kjedelig med kamper som ender 40-10, da blir det fort litt dødt. Man mister litt spenningen, både for de som spiller og oss som ser på. Men samtidig, som Silje sier, er det superviktig å gi alle sjansen! Tenk på oss her oppe på Svalbard, vi er jo også en liten gjeng, men likevel har vi jo mange idrettsarrangementer. Det handler mye om å skape gode opplevelser og inspirasjon, selv om man kanskje ikke vinner hele tiden.
Det er jo litt som med naturen, den er for alle. Og idretten burde vel også være det? Handler om å skape glede og muligheter. Kanskje de kunne hatt flere puljer i starten, så de sterkeste lagene møter hverandre senere? Da blir det spennende for alle. Det viktigste er vel å ha det artig og at flest mulig får være med!
God dag, Anniken!
Et interessant spørsmål du tar opp her, og noe jeg har tenkt litt på selv. Som en som har fulgt med på skiskyting i en årrekke, vet jeg hvor viktig det er med jevn konkurranse for å holde spenningen oppe. Jeg ser poenget ditt med de store målforskjellene, og det er klart at en kamp som 41-16 mellom Norge og Kasakhstan ikke akkurat byr på neglebitende dramatikk.
Jeg er enig med Erevik og Pettersen i at kvaliteten kan lide litt, og det kan fort virke litt utvannet. Men samtidig, og her tenker jeg nok litt som en hotellsjef i Geilo, så er det viktig å tenke langsiktig. Om håndballen skal vokse globalt, trenger de mindre nasjonene en sjanse til å delta. Det er som å gi en ung, lovende kokk sjansen på et større kjøkken; kanskje det ikke er perfekt første gang, men det er læring i det.
Man må finne en balanse, tenker jeg. Kanskje en annen turneringsstruktur kunne vært løsningen? Kvalitet er viktig, men det er også inkludering og vekst for sporten. Man må jo huske at det er folks interesse som til syvende og sist driver hele sirkuset.
Et interessant spørsmål du tar opp her, og noe jeg har tenkt litt på selv. Som en som har fulgt med på skiskyting i en årrekke, vet jeg hvor viktig det er med jevn konkurranse for å holde spenningen oppe. Jeg ser poenget ditt med de store målforskjellene, og det er klart at en kamp som 41-16 mellom Norge og Kasakhstan ikke akkurat byr på neglebitende dramatikk.
Jeg er enig med Erevik og Pettersen i at kvaliteten kan lide litt, og det kan fort virke litt utvannet. Men samtidig, og her tenker jeg nok litt som en hotellsjef i Geilo, så er det viktig å tenke langsiktig. Om håndballen skal vokse globalt, trenger de mindre nasjonene en sjanse til å delta. Det er som å gi en ung, lovende kokk sjansen på et større kjøkken; kanskje det ikke er perfekt første gang, men det er læring i det.
Man må finne en balanse, tenker jeg. Kanskje en annen turneringsstruktur kunne vært løsningen? Kvalitet er viktig, men det er også inkludering og vekst for sporten. Man må jo huske at det er folks interesse som til syvende og sist driver hele sirkuset.
Heisann Anni,
Her er jeg litt delt, for å være ærlig. På den ene siden ser jeg argumentet med å gi "mindre" nasjoner en plattform, det er jo en liberal tanke at alle skal ha sjanse til å delta og utvikle seg. Innovasjon kommer ofte fra uventede steder, og hvem vet hvilke talenter som spirer i et land som Kasakhstan om de får mer erfaring på toppnivå? Som gründer vet jeg at man må tørre å satse for å vokse.
Men på den andre siden, som du og ekspertene påpeker, blir det fort kjedelig å se en 41-16 kamp. Det er som å se en e-sportskamp der det ene laget bare feeder hele tiden – null spenning. Kvalitet bør veie litt tyngre enn kvantitet for å opprettholde publikumsinteresse, og det er jo det som driver sporten kommersielt. Kanskje en mellomløsning, der færre "direkteplasser" og flere kvalifiseringer med høyere terskel hadde vært veien å gå? Vi må finne balansen mellom inkludering og konkurransekraft.
Her er jeg litt delt, for å være ærlig. På den ene siden ser jeg argumentet med å gi "mindre" nasjoner en plattform, det er jo en liberal tanke at alle skal ha sjanse til å delta og utvikle seg. Innovasjon kommer ofte fra uventede steder, og hvem vet hvilke talenter som spirer i et land som Kasakhstan om de får mer erfaring på toppnivå? Som gründer vet jeg at man må tørre å satse for å vokse.
Men på den andre siden, som du og ekspertene påpeker, blir det fort kjedelig å se en 41-16 kamp. Det er som å se en e-sportskamp der det ene laget bare feeder hele tiden – null spenning. Kvalitet bør veie litt tyngre enn kvantitet for å opprettholde publikumsinteresse, og det er jo det som driver sporten kommersielt. Kanskje en mellomløsning, der færre "direkteplasser" og flere kvalifiseringer med høyere terskel hadde vært veien å gå? Vi må finne balansen mellom inkludering og konkurransekraft.