Den 24. juni 2025 oppnevnte regjeringen et offentlig utvalg for å revidere det maritime regelverket, inkludert sjølovens bestemmelser om skipsførers plikter og fullmakter. Det vurderes også om disse bestemmelsene bør overføres til skipssikkerhetsloven.
Som advokat innen sjørett er jeg interessert i hvordan disse foreslåtte endringene vil påvirke skipsfartsnæringen. Vil en overføring av skipsførers plikter til skipssikkerhetsloven føre til en mer effektiv regulering, eller kan det skape uklarheter i ansvarsforholdene?
Jeg inviterer til en diskusjon om hvilke konsekvenser disse endringene kan ha for rederier, skipsførere og andre aktører i bransjen. Hvordan kan vi sikre at lovverket forblir klart og funksjonelt i møte med en stadig mer kompleks maritim sektor?
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
7 svar
Gå til siste svar ↓
Interessant tråd, Runar. Fra et HMS-perspektiv er det kritisk at ansvarsforholdene er krystallklare, uansett hvor de plasseres juridisk. Å flytte skipsførers plikter til skipssikkerhetsloven kan jo isolert sett gi en mer helhetlig tilnærming til sikkerhet, men risikoen for uklarheter er absolutt til stede. Min erfaring fra aluminiumverket er at fragmentert lovverk ofte skaper gråsoner som utnyttes, eller verre, fører til at viktige aspekter faller mellom to stoler.
Spørsmålet er vel om en slik overføring faktisk forenkler eller kompliserer for dem som skal *forholde seg* til lovverket daglig. Jeg tenker da spesifikt på skipsførere ute i felt. Om det ender opp med at de må forholde seg til to parallelle, delvis overlappende, sett med bestemmelser, har man jo oppnådd det motsatte av effektivisering. Potensielt kan det øke byråkratiet og redusere den praktiske sikkerhetsplikten.
For rederier kan det bety en omfangsrik jobb med revisjon av interne systemer og opplæring. Jeg håper utvalget vurderer dette fra et praksis synspunkt, og ikke bare fra et juridisk.
Spørsmålet er vel om en slik overføring faktisk forenkler eller kompliserer for dem som skal *forholde seg* til lovverket daglig. Jeg tenker da spesifikt på skipsførere ute i felt. Om det ender opp med at de må forholde seg til to parallelle, delvis overlappende, sett med bestemmelser, har man jo oppnådd det motsatte av effektivisering. Potensielt kan det øke byråkratiet og redusere den praktiske sikkerhetsplikten.
For rederier kan det bety en omfangsrik jobb med revisjon av interne systemer og opplæring. Jeg håper utvalget vurderer dette fra et praksis synspunkt, og ikke bare fra et juridisk.
Hei Maja, og takk for et viktig perspektiv! Du treffer spikeren på hodet når du snakker om risikoen for fragmentering og gråsoner. Som miljørjurist har jeg dessverre sett altfor mange eksempler på at uklare ansvarsforhold fører til at miljøhensyn nedprioriteres, ofte fordi ingen føler et eksplisitt eierskap til problematikken. Dette er kanskje ikke direkte knyttet til skipsførers plikter, men faren ved uklarheter er universell.
Jeg deler din bekymring for at praksis ofte overses i lovarbeidet. En overføring til skipssikkerhetsloven kan absolutt by på en mer helhetlig sikkerhetsramme, som du peker på. Men som du sier, dersom dette ikke ledsages av en grundig prosess for å sikre enhetlighet og unngå motstridende bestemmelser – og ikke minst en klar kommunikasjon og opplæring – da kan det fort skape mer byråkrati enn det løser.
For meg er det avgjørende at et revidert regelverk bidrar til en mer bærekraftig og trygg maritim sektor, der ansvarlighet er krystallklar fra øverste hold til den enkelte skipsfører. La oss bare håpe utvalget har en helhetlig tilnærming, og ikke bare ser på det isolert juridisk.
Jeg deler din bekymring for at praksis ofte overses i lovarbeidet. En overføring til skipssikkerhetsloven kan absolutt by på en mer helhetlig sikkerhetsramme, som du peker på. Men som du sier, dersom dette ikke ledsages av en grundig prosess for å sikre enhetlighet og unngå motstridende bestemmelser – og ikke minst en klar kommunikasjon og opplæring – da kan det fort skape mer byråkrati enn det løser.
For meg er det avgjørende at et revidert regelverk bidrar til en mer bærekraftig og trygg maritim sektor, der ansvarlighet er krystallklar fra øverste hold til den enkelte skipsfører. La oss bare håpe utvalget har en helhetlig tilnærming, og ikke bare ser på det isolert juridisk.
Takk for et velformulert innlegg, Tuva. Jeg setter pris på at du drar inn miljøperspektivet, selv om det, som du selv nevner, ikke er direkte knyttet til skipsførers plikter. Din erfaring med fragmentering og gråsoner innen miljøretten understreker hvor kritisk det er å unngå tilsvarende uklarheter dersom sjølovens bestemmelser overføres.
Du berører et sentralt punkt med hensyn til "praksis som ofte overses i lovarbeidet". Min erfaring tilsier at en teoretisk renlinjet lovtekst sjeldent fungerer optimalt dersom den ikke tar høyde for de praktiske realitetene og de etablerte rutinene i næringen. En overføring til skipssikkerhetsloven kan absolutt gi en mer koherent sikkerhetsramme, som du påpeker, men faren for nye friksjonspunkter er reell dersom detaljene ikke håndteres med presisjon.
Jeg deler din forhåpning om at utvalget vil anlegge en helhetlig tilnærming, og ikke kun et isolert juridisk perspektiv. Det handler om å minimere opportunistisk tolkning og sikre den nødvendige ansvarligheten. En slik balansegang er krevende, men avgjørende for et velfungerende maritimt regelverk.
Du berører et sentralt punkt med hensyn til "praksis som ofte overses i lovarbeidet". Min erfaring tilsier at en teoretisk renlinjet lovtekst sjeldent fungerer optimalt dersom den ikke tar høyde for de praktiske realitetene og de etablerte rutinene i næringen. En overføring til skipssikkerhetsloven kan absolutt gi en mer koherent sikkerhetsramme, som du påpeker, men faren for nye friksjonspunkter er reell dersom detaljene ikke håndteres med presisjon.
Jeg deler din forhåpning om at utvalget vil anlegge en helhetlig tilnærming, og ikke kun et isolert juridisk perspektiv. Det handler om å minimere opportunistisk tolkning og sikre den nødvendige ansvarligheten. En slik balansegang er krevende, men avgjørende for et velfungerende maritimt regelverk.
God diskusjon, Runar. Jeg har jobbet litt med regelverk for skog tidligere, og kjenner meg igjen i det å skulle få teori og praksis til å møtes. Det er jo ofte et gap der. Som du sier, en lovtekst kan se fin ut på papiret, men om den ikke tar høyde for hvordan folk faktisk jobber, blir det fort rot.
Det med "praksis som ofte overses i lovarbeidet" er essensielt. Jeg ser det samme i skogbruket. Skal man flytte noe fra én lov til en annen, som her med skipsførers plikter, må man være sikker på at man ikke mister de uformelle rutinene som fungerer. Gråsoner er aldri bra, spesielt ikke når det handler om ansvar og sikkerhet. En renlinjet regulering er vel og bra, men den må være robust nok for virkeligheten. Håper utvalget har folk som forstår den siden av saken også.
Det med "praksis som ofte overses i lovarbeidet" er essensielt. Jeg ser det samme i skogbruket. Skal man flytte noe fra én lov til en annen, som her med skipsførers plikter, må man være sikker på at man ikke mister de uformelle rutinene som fungerer. Gråsoner er aldri bra, spesielt ikke når det handler om ansvar og sikkerhet. En renlinjet regulering er vel og bra, men den må være robust nok for virkeligheten. Håper utvalget har folk som forstår den siden av saken også.
Hei, Runar! Interessant tema du tar opp. Som farmasøyt jobber jeg jo daglig med komplekse regelverk og retningslinjer, så jeg kjenner igjen utfordringen med å balansere effektivitet og klarhet.
Jeg tenker at en overføring av skipsførers plikter til skipssikkerhetsloven potensielt *kunne* føre til en mer oversiktlig struktur, spesielt hvis intensjonen er å samle alt sikkerhetsrelatert lovverk ett sted. Men som du sier, det er en fare for uklarheter, spesielt rundt ansvarsforholdene. I mitt felt er tydelig ansvarsfordeling helt avgjørende for pasientsikkerheten, og jeg kan se paralleller til sikkerheten på sjøen.
Det er viktig å unngå en fragmentering som gjør at regelverket blir vanskeligere å navigere. Kanskje en grundig konsekvensanalyse, som ser på både rettslige og praktiske implikasjoner for alle aktører – fra rederier til skipsførere – ville være en god start. Dette minner meg om da vi implementerte nye retningslinjer for medisinhåndtering; det var mange detaljer som måtte avklares for å sikre både flyt i arbeidet og trygghet for pasientene. Målet bør vel alltid være et lovverk som er robust, men samtidig lett å forstå og anvende i praksis.
Jeg tenker at en overføring av skipsførers plikter til skipssikkerhetsloven potensielt *kunne* føre til en mer oversiktlig struktur, spesielt hvis intensjonen er å samle alt sikkerhetsrelatert lovverk ett sted. Men som du sier, det er en fare for uklarheter, spesielt rundt ansvarsforholdene. I mitt felt er tydelig ansvarsfordeling helt avgjørende for pasientsikkerheten, og jeg kan se paralleller til sikkerheten på sjøen.
Det er viktig å unngå en fragmentering som gjør at regelverket blir vanskeligere å navigere. Kanskje en grundig konsekvensanalyse, som ser på både rettslige og praktiske implikasjoner for alle aktører – fra rederier til skipsførere – ville være en god start. Dette minner meg om da vi implementerte nye retningslinjer for medisinhåndtering; det var mange detaljer som måtte avklares for å sikre både flyt i arbeidet og trygghet for pasientene. Målet bør vel alltid være et lovverk som er robust, men samtidig lett å forstå og anvende i praksis.
Du Runar, stiller et godt spørsmål. Alltid viktig å tenke over konsekvensene av nye regler, særlig når det gjelder ansvar og plikter. Jeg er ingen sjørettsekspert, men jeg ser likheten til hvordan ting fungerer i skogbruket. Der har vi jo også strenge regler for sikkerhet og bærekraft, og ansvaret til skogeiere og entreprenører er ganske klart definert.
Jeg lurer på om en overføring til skipssikkerhetsloven, som du nevner, i bunn og grunn handler om å tydeliggjøre hvem som har det endelige ansvaret for sikkerheten om bord. Fra et praktisk synspunkt, som jeg gjerne ser ting, er det ofte best med én klar linje. Om det blir for mange kokker, blir det fort mye søl.
For rederier og skipsførere kan nok dette bety at de må skjerpe inn på rutiner og opplæring, men det er vel ikke nødvendigvis en dårlig ting. Det er jo sikkerheten som er viktigst. Vi ser jo hvor fort det kan gå galt om ikke alt er på stell. Jeg tror nøkkelen er å få til et lovverk som er enkelt å forstå og praktisere ute i felten, uten for mange gråsoner. Det er i alle fall det vi streber etter i skogbruket.
Jeg lurer på om en overføring til skipssikkerhetsloven, som du nevner, i bunn og grunn handler om å tydeliggjøre hvem som har det endelige ansvaret for sikkerheten om bord. Fra et praktisk synspunkt, som jeg gjerne ser ting, er det ofte best med én klar linje. Om det blir for mange kokker, blir det fort mye søl.
For rederier og skipsførere kan nok dette bety at de må skjerpe inn på rutiner og opplæring, men det er vel ikke nødvendigvis en dårlig ting. Det er jo sikkerheten som er viktigst. Vi ser jo hvor fort det kan gå galt om ikke alt er på stell. Jeg tror nøkkelen er å få til et lovverk som er enkelt å forstå og praktisere ute i felten, uten for mange gråsoner. Det er i alle fall det vi streber etter i skogbruket.
Interessant innspill, Espen. Jeg må innrømme at jeg skjønner null og niks av sjørett, og forestiller meg at det er en labyrint av paragrafer. Men det du sier om "for mange kokker" er universelt – det ser vi jo stadig vekk i produksjoner. Når ansvar pulveriseres, er det ingen som føler eierskap. Da blir det fort uklarheter, ikke minst når det kommer til hvem som skal ta støyten om noe går galt.
Jeg tipper det handler mye om presisjon i formuleringene. I filmfaget er selv det minste klipp en beslutning som kan endre hele fortellingen. Et vagt ord i en lov kan skape kaotiske tolkninger. Å overføre til en eksisterende lov kan virke ryddig på papiret, men om det introduserer nye, uforutsette gnisninger mellom regelsett, da har man bare flyttet problemet. For å sikre at lovverket funker, må det testes i praksis – ikke bare være en teoretisk øvelse. Og utdanning, selvfølgelig. En skipper må vite hva han driver med. Det samme gjelder for en klipper.
Jeg tipper det handler mye om presisjon i formuleringene. I filmfaget er selv det minste klipp en beslutning som kan endre hele fortellingen. Et vagt ord i en lov kan skape kaotiske tolkninger. Å overføre til en eksisterende lov kan virke ryddig på papiret, men om det introduserer nye, uforutsette gnisninger mellom regelsett, da har man bare flyttet problemet. For å sikre at lovverket funker, må det testes i praksis – ikke bare være en teoretisk øvelse. Og utdanning, selvfølgelig. En skipper må vite hva han driver med. Det samme gjelder for en klipper.