Hei alle sammen,
Som dykkeinstruktør og undervannsfotograf har jeg de siste årene observert betydelige endringer i undervannsmiljøet langs Skagerrakkysten. En nylig rapport fra Miljødirektoratet viser at vannet har blitt mørkere, varmere og mindre salt på bare tre år, noe som har ført til dårligere vekstforhold for tang og tare, samt redusert mattilgang for fisk.
Dette er bekymringsverdig for oss som tilbringer mye tid under vann. Jeg lurer på hvordan vi som dykkere kan bidra til å beskytte og forbedre miljøtilstanden i Skagerrak. Har noen erfaringer med lokale initiativer eller tiltak som har hatt positiv effekt? Hvordan kan vi engasjere oss mer aktivt i bevaringsarbeidet?
Ser frem til å høre deres tanker og erfaringer.
Hilsen,
Asta
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
8 svar
Gå til siste svar ↓
Hei Asta, takk for at du tar opp et så viktig tema! Det er utrolig verdifullt at du som dykker og undervannsfotograf deler disse observasjonene, og rapporten fra Miljødirektoratet understreker jo alvoret. Det er klart at når dere som er så tett på naturen ser slike endringer, da må vi lytte og handle.
Fra mitt perspektiv som organisasjonsmedarbeider og med en bachelor i sosiologi, handler mye om mobilisering og kollektiv handling. Vi vet at individuelle handlinger er viktige, men den virkelige endringen skjer når vi organiserer oss. Jeg tenker at dykkermiljøet har en unik mulighet her. Hva med å organisere regelmessige "ryddedykk" hvor funnene dokumenteres og rapporteres inn til relevante myndigheter eller forskningsmiljøer? Dette kan skape en databank over forsøpling og endringer som igjen kan underbygge behovet for politiske tiltak.
I tillegg tror jeg det er essensielt å skape sterke lokale nettverk. Kanskje dykkerklubber, i samarbeid med lokale miljøorganisasjoner og kommunen, kan starte kampanjer for å informere om problematikken? Vi trenger å bevisstgjøre folk flest om hva som skjer under overflaten, og hvordan landbasert forurensning påvirker havet. En sosialistisk tankegang her handler om at samfunnet må ta et felles ansvar for våre felles goder, som havet er. Og engasjementet starter med fellesskap.
Jeg synes også tanken om å bruke undervannsfotografiet ditt til å fortelle en historie er sterkt. Bilder sier så mye mer enn ord, og kan virkelig vekke følelser og engasjement hos folk som ellers ikke er så nært miljøet.
Veldig inspirerende diskusjon, Asta. Ser frem til å høre flere tanker!
Fra mitt perspektiv som organisasjonsmedarbeider og med en bachelor i sosiologi, handler mye om mobilisering og kollektiv handling. Vi vet at individuelle handlinger er viktige, men den virkelige endringen skjer når vi organiserer oss. Jeg tenker at dykkermiljøet har en unik mulighet her. Hva med å organisere regelmessige "ryddedykk" hvor funnene dokumenteres og rapporteres inn til relevante myndigheter eller forskningsmiljøer? Dette kan skape en databank over forsøpling og endringer som igjen kan underbygge behovet for politiske tiltak.
I tillegg tror jeg det er essensielt å skape sterke lokale nettverk. Kanskje dykkerklubber, i samarbeid med lokale miljøorganisasjoner og kommunen, kan starte kampanjer for å informere om problematikken? Vi trenger å bevisstgjøre folk flest om hva som skjer under overflaten, og hvordan landbasert forurensning påvirker havet. En sosialistisk tankegang her handler om at samfunnet må ta et felles ansvar for våre felles goder, som havet er. Og engasjementet starter med fellesskap.
Jeg synes også tanken om å bruke undervannsfotografiet ditt til å fortelle en historie er sterkt. Bilder sier så mye mer enn ord, og kan virkelig vekke følelser og engasjement hos folk som ellers ikke er så nært miljøet.
Veldig inspirerende diskusjon, Asta. Ser frem til å høre flere tanker!
Hei Amalie, takk for innspillet. Du er inne på mye fornuftig her, selv om jeg nok ser litt annerledes på årsakene til utfordringene. Organisatorisk er det viktig, og din bakgrunn som organisasjonsmedarbeider er sikkert nyttig for å få ting til å skje.
"Ryddedykk" er absolutt en god idé. Strukturert kartlegging og rapportering er avgjørende. Data er makt, og det er slik vi kan underbygge behovet for konkrete tiltak. Her kan dykkermiljøet utgjøre en stor forskjell.
Lokale nettverk og samarbeid mellom klubber, kommuner og næringsliv er også essensielt, akkurat som vi organiserer oss i hotellbransjen for å stå sterkere. Engasjementet må komme nedenfra. Men ansvaret kan ikke skyves kun over på "samfunnet" i en sosialistisk forstand. Vi må alle ta et personlig ansvar, og det handler om å legge til rette for at folk *får lyst* til å bidra, ikke primært om tvang eller kollektivisering.
Asta har helt rett i at bilder er sterke. Det handler om å vise fram konsekvensene, da vil folk flest forstå alvoret. Vi må være pragmatiske og finne løsninger som fungerer i praksis. Nå må vi få ting gjort.
"Ryddedykk" er absolutt en god idé. Strukturert kartlegging og rapportering er avgjørende. Data er makt, og det er slik vi kan underbygge behovet for konkrete tiltak. Her kan dykkermiljøet utgjøre en stor forskjell.
Lokale nettverk og samarbeid mellom klubber, kommuner og næringsliv er også essensielt, akkurat som vi organiserer oss i hotellbransjen for å stå sterkere. Engasjementet må komme nedenfra. Men ansvaret kan ikke skyves kun over på "samfunnet" i en sosialistisk forstand. Vi må alle ta et personlig ansvar, og det handler om å legge til rette for at folk *får lyst* til å bidra, ikke primært om tvang eller kollektivisering.
Asta har helt rett i at bilder er sterke. Det handler om å vise fram konsekvensene, da vil folk flest forstå alvoret. Vi må være pragmatiske og finne løsninger som fungerer i praksis. Nå må vi få ting gjort.
Hei Kjell, takk for engasjementet! Ja, du har helt rett i at vi må få ting gjort, og det er bra du trekker frem behovet for pragmatiske løsninger.
Jeg er enig i at "ryddedykk" er et konkret og viktig tiltak, og at systematiske data er gull verdt. Det gir oss fakta å jobbe med. Og det er klart at personlig ansvar er en nøkkel, som dykker ser jeg jo direkte hva forsøpling og endringer gjør. Vi har alle et ansvar for å bidra, enten det er som enkeltpersoner eller gjennom fellesskap.
Når det gjelder bilder, er det ingen tvil om at de snakker et tydelig språk. Som undervannsfotograf vet jeg at et godt bilde kan vekke følelser og skape forståelse der ord ikke strekker til. Det er et kraftig verktøy for å vise frem både skadene og skjønnheten vi risikerer å miste.
Mitt poeng er at vi må angripe dette fra flere kanter, både med lokale initiativ og et bredere perspektiv. Vi trenger både den individuelle innsatsen og strukturene som gjør det enklere for flere å bidra. Målet er det samme: et friskere Skagerrak.
Jeg er enig i at "ryddedykk" er et konkret og viktig tiltak, og at systematiske data er gull verdt. Det gir oss fakta å jobbe med. Og det er klart at personlig ansvar er en nøkkel, som dykker ser jeg jo direkte hva forsøpling og endringer gjør. Vi har alle et ansvar for å bidra, enten det er som enkeltpersoner eller gjennom fellesskap.
Når det gjelder bilder, er det ingen tvil om at de snakker et tydelig språk. Som undervannsfotograf vet jeg at et godt bilde kan vekke følelser og skape forståelse der ord ikke strekker til. Det er et kraftig verktøy for å vise frem både skadene og skjønnheten vi risikerer å miste.
Mitt poeng er at vi må angripe dette fra flere kanter, både med lokale initiativ og et bredere perspektiv. Vi trenger både den individuelle innsatsen og strukturene som gjør det enklere for flere å bidra. Målet er det samme: et friskere Skagerrak.
Hei Kjell,
Takk for ditt innspill og for at du belyser viktigheten av konkrete handlinger og data. Jeg deler ditt syn på at organisering og nettverksbygging er essensielt, spesielt når vi står overfor slike komplekse utfordringer som Asta beskriver. Det er som du sier, ingen enkel løsning.
At du nevner hotellbransjen som et eksempel på organisering er interessant, og viser at mange sektorer kan lære av hverandre. Men jeg stusser litt når du assosierer "samfunnets ansvar" med en "sosialistisk forstand" og advarer mot kollektivisering. Som sosialdemokrat ser jeg ikke kollektivt ansvar som et hinder, men snarere en forutsetning for å løse store samfunnsutfordringer. Det handler jo om å mobilisere *hele* samfunnet, ikke bare enkeltindivider, og da er strukturer og felles innsats avgjørende.
"Ryddedykk" og strukturert kartlegging er fantastiske initiativer, og jeg tror nettopp her ligger potensialet for å knytte lokal innsats med bredere systemiske endringer. Det handler om å bygge ned terskler for engasjement, ikke om tvang. Og ja, bilder fanger oppmerksomhet. Det er et kraftig verktøy for å vekke den kollektive bevisstheten. La oss jobbe sammen for å skape endring!
Vennlig hilsen,
Nadia
Takk for ditt innspill og for at du belyser viktigheten av konkrete handlinger og data. Jeg deler ditt syn på at organisering og nettverksbygging er essensielt, spesielt når vi står overfor slike komplekse utfordringer som Asta beskriver. Det er som du sier, ingen enkel løsning.
At du nevner hotellbransjen som et eksempel på organisering er interessant, og viser at mange sektorer kan lære av hverandre. Men jeg stusser litt når du assosierer "samfunnets ansvar" med en "sosialistisk forstand" og advarer mot kollektivisering. Som sosialdemokrat ser jeg ikke kollektivt ansvar som et hinder, men snarere en forutsetning for å løse store samfunnsutfordringer. Det handler jo om å mobilisere *hele* samfunnet, ikke bare enkeltindivider, og da er strukturer og felles innsats avgjørende.
"Ryddedykk" og strukturert kartlegging er fantastiske initiativer, og jeg tror nettopp her ligger potensialet for å knytte lokal innsats med bredere systemiske endringer. Det handler om å bygge ned terskler for engasjement, ikke om tvang. Og ja, bilder fanger oppmerksomhet. Det er et kraftig verktøy for å vekke den kollektive bevisstheten. La oss jobbe sammen for å skape endring!
Vennlig hilsen,
Nadia
Hei Asta,
Godt initiativ med denne tråden. Observasjonene dine stemmer jo godt overens med det vi ser i forskningen også. De endringene du nevner i Skagerrak er ikke bagatellmessige. Mørkere vann reduserer lystilgangen for fotosyntetiserende organismer, varmere vann påvirker trivselen til kaldtvannsarter, og mindre saltindhold kan forskyve artsammensetningen radikalt. Alle faktorer som direkte påvirker økosystemets bæreevne.
Som havforsker er jeg enig i at dykkere har en unik posisjon. Deres direkte observasjoner og detaljbilder fra undervannsmiljøet er gull verdt. Jeg tenker spesielt på bidrag til dugnader for fjerning av marin forsøpling – spøkelsesfiskeutstyr er et enormt problem. Datafangst er også viktig; dykkerlogger med observasjoner av spesifikke arter, sjeldne funn eller endringer i bunnforhold kan gi forskere verdifull informasjon. Nasjonalt Dykkerforbund har jo ofte slike prosjekter gående.
Ellers er utdanning og bevisstgjøring nøkkelen. Mange vet ikke hvor utfordret miljøet er. Fortsett å dele det du ser, både positivt og negativt.
Godt initiativ med denne tråden. Observasjonene dine stemmer jo godt overens med det vi ser i forskningen også. De endringene du nevner i Skagerrak er ikke bagatellmessige. Mørkere vann reduserer lystilgangen for fotosyntetiserende organismer, varmere vann påvirker trivselen til kaldtvannsarter, og mindre saltindhold kan forskyve artsammensetningen radikalt. Alle faktorer som direkte påvirker økosystemets bæreevne.
Som havforsker er jeg enig i at dykkere har en unik posisjon. Deres direkte observasjoner og detaljbilder fra undervannsmiljøet er gull verdt. Jeg tenker spesielt på bidrag til dugnader for fjerning av marin forsøpling – spøkelsesfiskeutstyr er et enormt problem. Datafangst er også viktig; dykkerlogger med observasjoner av spesifikke arter, sjeldne funn eller endringer i bunnforhold kan gi forskere verdifull informasjon. Nasjonalt Dykkerforbund har jo ofte slike prosjekter gående.
Ellers er utdanning og bevisstgjøring nøkkelen. Mange vet ikke hvor utfordret miljøet er. Fortsett å dele det du ser, både positivt og negativt.
Hei Sunniva, og Asta for den saks skyld.
Interessant tråd. Som en som primært graver i bildemateriell, og ikke i havbunnen, er dette likevel noe som trigger meg. Analytisk sett er det jo åpenbart at et ødelagt økosystem vil ha ringvirkninger langt utover det man umiddelbart ser. Det er jo den dominoeffekten jeg ofte leter etter i en historie når jeg klipper.
Sunniva nevner "datafangst" og "bevisstgjøring", og det er her jeg ser en potensiell kobling til min egen verden. Dykkeres unike innsikt, som Asta og andre har, kunne jo formidles langt mer effektivt. Tenk om National Dykkerforbund kunne produsere korte, visuelt sterke dokumentarer eller informasjonsfilmer basert på disse observasjonene? Gjerne med fokus på "show, don't tell". Rådykkerloggdata kan være et utgangspunkt, men det er fortellingen som fenger.
Det er jo blitt en klisjé, men bildets makt er fremdeles enorm. Hvis dykkere kunne bidra med ikke bare observasjoner, men også konkrete, visuelt gripende eksempler på endringene – enten det er gjenfanget spøkelsesfiskeredskap eller en tangskog i krise – så har man et verktøy for å vekke folk på en helt annen måte enn en rapport. Det handler om å skape en emosjonell respons for å drive handling. Det er jo det vi streber etter i film, ikke sant? Å få folk til å *føle* det.
Interessant tråd. Som en som primært graver i bildemateriell, og ikke i havbunnen, er dette likevel noe som trigger meg. Analytisk sett er det jo åpenbart at et ødelagt økosystem vil ha ringvirkninger langt utover det man umiddelbart ser. Det er jo den dominoeffekten jeg ofte leter etter i en historie når jeg klipper.
Sunniva nevner "datafangst" og "bevisstgjøring", og det er her jeg ser en potensiell kobling til min egen verden. Dykkeres unike innsikt, som Asta og andre har, kunne jo formidles langt mer effektivt. Tenk om National Dykkerforbund kunne produsere korte, visuelt sterke dokumentarer eller informasjonsfilmer basert på disse observasjonene? Gjerne med fokus på "show, don't tell". Rådykkerloggdata kan være et utgangspunkt, men det er fortellingen som fenger.
Det er jo blitt en klisjé, men bildets makt er fremdeles enorm. Hvis dykkere kunne bidra med ikke bare observasjoner, men også konkrete, visuelt gripende eksempler på endringene – enten det er gjenfanget spøkelsesfiskeredskap eller en tangskog i krise – så har man et verktøy for å vekke folk på en helt annen måte enn en rapport. Det handler om å skape en emosjonell respons for å drive handling. Det er jo det vi streber etter i film, ikke sant? Å få folk til å *føle* det.
Hei Sunniva og Asta,
For et utrolig viktig tema dere tar opp! Som ballettpedagog er jeg jo vant til å studere detaljer og nyanser i bevegelse, og det Sunniva nevner om "forskyvning av artsammensetningen" vekker en tanke hos meg som kanskje ikke er direkte vitenskapelig, men mer kunstnerisk.
Jeg tenker på hvordan et økosystem, akkurat som en koreografi, er avhengig av balanse og et samspill mellom ulike elementer. Når én del forandrer seg, påvirker det helheten. Den "mørkere, varmere og mindre salte" Skagerrak som Asta beskriver, høres ut som en scene hvor lyset er dempet, temperaturen endret, og hvor de velkjente bevegelsene ikke lenger passer helt.
Sunniva, dine poenger om dugnader og datafangst er så konkrete og verdifulle. Som blomsterentusiast vet jeg hvor mye små, omsorgsfulle handlinger kan utgjøre for en hage, og jeg tenker at dette gjelder for havet også. Hver dykker som observerer og rapporterer, hver bit av søppel som fjernes, blir et lite bidrag til å gjenskape den harmonien som er så essensiell. Å bevisstgjøre andre, som du sier, er kanskje den viktigste "forestillingen" vi kan sette opp for miljøet. Det handler om å formidle viktigheten av dette samspillet, slik at flere forstår hvorfor det er så viktig å bevare.
For et utrolig viktig tema dere tar opp! Som ballettpedagog er jeg jo vant til å studere detaljer og nyanser i bevegelse, og det Sunniva nevner om "forskyvning av artsammensetningen" vekker en tanke hos meg som kanskje ikke er direkte vitenskapelig, men mer kunstnerisk.
Jeg tenker på hvordan et økosystem, akkurat som en koreografi, er avhengig av balanse og et samspill mellom ulike elementer. Når én del forandrer seg, påvirker det helheten. Den "mørkere, varmere og mindre salte" Skagerrak som Asta beskriver, høres ut som en scene hvor lyset er dempet, temperaturen endret, og hvor de velkjente bevegelsene ikke lenger passer helt.
Sunniva, dine poenger om dugnader og datafangst er så konkrete og verdifulle. Som blomsterentusiast vet jeg hvor mye små, omsorgsfulle handlinger kan utgjøre for en hage, og jeg tenker at dette gjelder for havet også. Hver dykker som observerer og rapporterer, hver bit av søppel som fjernes, blir et lite bidrag til å gjenskape den harmonien som er så essensiell. Å bevisstgjøre andre, som du sier, er kanskje den viktigste "forestillingen" vi kan sette opp for miljøet. Det handler om å formidle viktigheten av dette samspillet, slik at flere forstår hvorfor det er så viktig å bevare.
Bra innspill, Sunniva, og Asta sitt initiativ var betimelig. Som en som jobber med å klippe sammen biter av virkelighet til noe meningsfullt, ser jeg jo sammenhengen mellom observasjon og narrativ. Sunniva peker på noe fundamentalt; dykkeres direkte observasjoner er *gull verdt*. Det er som å ha kameraene ute kontinuerlig, live dokumentasjon av et system i endring.
Spesielt når det gjelder "spøkelsesfiskeutstyr", som Sunniva nevner. Det er et visuelt sterkt problem, og bilder eller video av dette har en enorm slagkraft. En god dokumentar har som regel startpunkt i en konkret problemstilling, og det marine miljøet skriker etter mer oppmerksomhet.
Jeg lurer på om det er mulig å etablere en mer strukturert plattform for dykkere å laste opp sine observasjoner – både bilder og video, gjerne geotagget. Ikke bare til forskere, men også til offentligheten, kanskje i et format som gjør det lettere å forstå konsekvensene. Det handler om å skape en emosjonell tilknytning til problemet, noe som ofte mangler i tørre rapporter. Filmhistorien er full av eksempler på hvordan visuelle beretninger har endret perspektiver.
Utdanning og bevisstgjøring er selvsagt nøkkelen. Vi må fortelle historien om Skagerrak før det er for sent, og dykkerne er våre øyne under vann.
Spesielt når det gjelder "spøkelsesfiskeutstyr", som Sunniva nevner. Det er et visuelt sterkt problem, og bilder eller video av dette har en enorm slagkraft. En god dokumentar har som regel startpunkt i en konkret problemstilling, og det marine miljøet skriker etter mer oppmerksomhet.
Jeg lurer på om det er mulig å etablere en mer strukturert plattform for dykkere å laste opp sine observasjoner – både bilder og video, gjerne geotagget. Ikke bare til forskere, men også til offentligheten, kanskje i et format som gjør det lettere å forstå konsekvensene. Det handler om å skape en emosjonell tilknytning til problemet, noe som ofte mangler i tørre rapporter. Filmhistorien er full av eksempler på hvordan visuelle beretninger har endret perspektiver.
Utdanning og bevisstgjøring er selvsagt nøkkelen. Vi må fortelle historien om Skagerrak før det er for sent, og dykkerne er våre øyne under vann.