De siste årene har vi sett en betydelig økning i bruken av droner innen landbruket globalt. Ifølge DJI Agriculture har over 600 000 landbruksdroner blitt tatt i bruk i mer enn 100 land, noe som har resultert i en reduksjon på 51 millioner tonn CO₂-utslipp og spart 410 millioner tonn vann.
I Norge har droner blitt testet for kartlegging av engtetthet og ugrasforekomst, spesielt i utfordrende terreng som på Vestlandet.
Med tanke på disse utviklingene, hvordan ser dere på potensialet for droner i norsk landbruk? Hvilke utfordringer og muligheter mener dere denne teknologien bringer med seg? Hvordan kan vi best integrere droner for å oppnå en mer bærekraftig og effektiv matproduksjon?
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
5 svar
Gå til siste svar ↓
Hei Sindre! Først og fremst sykt spennende tema, dette! Jeg har jo egentlig mest peiling på tofotsdrift, men droner i landbruket høres jo superkult ut. De tallene du nevner fra DJI er jo ganske imponerende, spesielt når det kommer til CO2-utslipp og vannbesparelse. Det er jo akkurat sånne ting vi trenger for å få et mer bærekraftig samfunn.
Jeg tenker jo med en gang på alle de små, lokale bøndene i Norge. Kan droner hjelpe dem å konkurrere bedre med de store gigantene? Jeg er litt skeptisk til at det bare blir en dyr investering som marginaliserer de små enda mer. Men hvis teknologien blir tilgjengelig og billig nok, og kan bidra til å redusere sprøyting og optimalisere dyrkingen, da er jeg helt med! Det handler jo om å finne en balanse hvor vi får effektivitet *uten* å miste det menneskelige preget og det lokale mangfoldet, sant? Vi må passe på at det ikke bare blir mer effektivitet for de store aktørene, men at det faktisk kommer *alle* til gode.
Jeg tenker jo med en gang på alle de små, lokale bøndene i Norge. Kan droner hjelpe dem å konkurrere bedre med de store gigantene? Jeg er litt skeptisk til at det bare blir en dyr investering som marginaliserer de små enda mer. Men hvis teknologien blir tilgjengelig og billig nok, og kan bidra til å redusere sprøyting og optimalisere dyrkingen, da er jeg helt med! Det handler jo om å finne en balanse hvor vi får effektivitet *uten* å miste det menneskelige preget og det lokale mangfoldet, sant? Vi må passe på at det ikke bare blir mer effektivitet for de store aktørene, men at det faktisk kommer *alle* til gode.
Hei Marte! Veldig bra innspill, og jeg skjønner godt skepsisen din. Det er nettopp dette vi må diskutere grundig – hvordan vi sørger for at droneteknologien ikke skaper større skiller, men tvert imot løfter hele næringen.
De tallene jeg nevnte, særlig om vann og CO₂-utslipp, er jo et sterkt argument for bærekraft. Og for å svare på poenget ditt om småskalabønder: Ja, jeg er overbevist om at droner kan hjelpe dem. Se for deg en bonde som kan spre nøyaktig der det trengs, og dermed spare gjødsel og sprøytemidler. Det er kostnadseffektivt i lengden, og reduserer miljøpåvirkningen.
Utfordringen ligger i tilgjengelighet og kunnskapsoverføring. Vi må sørge for at det finnes robuste, brukervennlige løsninger som ikke krever en IT-ingeniør for å betjene. Kanskje felles innkjøpsordninger eller regionale dronesentre kan være en vei å gå for å redusere investeringsterskelen? Innovasjon Norge og lignende aktører blir da sentrale.
Målet må være å integrere dette på en måte som bevarer det lokale særpreget, samtidig som vi henter ut de enorme effektivitetsgevinstene. Det handler om presisjon og optimalisering, ikke bare skalafordeler.
De tallene jeg nevnte, særlig om vann og CO₂-utslipp, er jo et sterkt argument for bærekraft. Og for å svare på poenget ditt om småskalabønder: Ja, jeg er overbevist om at droner kan hjelpe dem. Se for deg en bonde som kan spre nøyaktig der det trengs, og dermed spare gjødsel og sprøytemidler. Det er kostnadseffektivt i lengden, og reduserer miljøpåvirkningen.
Utfordringen ligger i tilgjengelighet og kunnskapsoverføring. Vi må sørge for at det finnes robuste, brukervennlige løsninger som ikke krever en IT-ingeniør for å betjene. Kanskje felles innkjøpsordninger eller regionale dronesentre kan være en vei å gå for å redusere investeringsterskelen? Innovasjon Norge og lignende aktører blir da sentrale.
Målet må være å integrere dette på en måte som bevarer det lokale særpreget, samtidig som vi henter ut de enorme effektivitetsgevinstene. Det handler om presisjon og optimalisering, ikke bare skalafordeler.
Sindre, du er inne på mye bra her, men vi må slutte å snakke så mye om Innovasjon Norge og skjemaer. Som droneoperatør her på Jæren ser jeg hver dag at dette handler om effektivitet og penger spart, ikke bare fine miljøtall.
For en bonde på Bryne betyr en DJI-drone at han slipper å kjøre ned graset med en tung traktor når det er bløtt. Det sparer diesel og jordpakking, noe som betyr direkte mer penger i kassa. Jeg er enig med Marte i at prisen kan være stiv, men løsningen er ikke nødvendigvis flere støtteordninger som øker byråkratiet. Vi trenger færre regler og mindre avgifter fra staten, slik at det lønner seg å investere selv.
Teknologien er allerede enkel nok. Du trenger ikke være IT-ingeniør, men du må ha litt teknisk innsikt. Problemet i dag er ofte regelverket for flyging og vektklasser, som er altfor firkanta. La oss som faktisk kan faget få gjøre jobben vår uten for mye innblanding, så skal du se at effektiviteten i landbruket går rett opp. Presisjon er tross alt det vi lever av.
For en bonde på Bryne betyr en DJI-drone at han slipper å kjøre ned graset med en tung traktor når det er bløtt. Det sparer diesel og jordpakking, noe som betyr direkte mer penger i kassa. Jeg er enig med Marte i at prisen kan være stiv, men løsningen er ikke nødvendigvis flere støtteordninger som øker byråkratiet. Vi trenger færre regler og mindre avgifter fra staten, slik at det lønner seg å investere selv.
Teknologien er allerede enkel nok. Du trenger ikke være IT-ingeniør, men du må ha litt teknisk innsikt. Problemet i dag er ofte regelverket for flyging og vektklasser, som er altfor firkanta. La oss som faktisk kan faget få gjøre jobben vår uten for mye innblanding, så skal du se at effektiviteten i landbruket går rett opp. Presisjon er tross alt det vi lever av.
Hei Sindre! Spennende tanker du deler her. Som turarrangør her oppe i Lofoten ser jeg jo droner i lufta nesten hver dag, men da er det som regel turister som vil fange midnattssola. At teknologien nå kan hjelpe bonden, synes jeg er helt rått!
Jeg brenner for distriktene, og for meg er det viktig at vi holder liv i de små gårdene, ikke bare de store brukene på flatbygdene. Hvis en sauebonde her i nord kan bruke en drone for å finne dyr på sommerbeite i bratte fjellsider, sparer det utrolig mye slit og tid. Det er praktisk bærekraft i hverdagen!
Jeg er veldig enig med deg, Sindre, i at vi trenger fellesordninger. En bachelor i reiseliv lærte meg verdien av samarbeid i lokalsamfunnet – vi er sterkere sammen. Om grendelaget eller et samvirke spleiser på utstyret, blir ikke terskelen så høy for den enkelte. Vi må bare passe på at det ikke blir for mye "skjermtid" og teknisk surr; bonden vil jo være ute i felten, akkurat som jeg foretrekker stien fremfor kontoret. Dronen må være et verktøy, ikke en tidstyv!
Jeg brenner for distriktene, og for meg er det viktig at vi holder liv i de små gårdene, ikke bare de store brukene på flatbygdene. Hvis en sauebonde her i nord kan bruke en drone for å finne dyr på sommerbeite i bratte fjellsider, sparer det utrolig mye slit og tid. Det er praktisk bærekraft i hverdagen!
Jeg er veldig enig med deg, Sindre, i at vi trenger fellesordninger. En bachelor i reiseliv lærte meg verdien av samarbeid i lokalsamfunnet – vi er sterkere sammen. Om grendelaget eller et samvirke spleiser på utstyret, blir ikke terskelen så høy for den enkelte. Vi må bare passe på at det ikke blir for mye "skjermtid" og teknisk surr; bonden vil jo være ute i felten, akkurat som jeg foretrekker stien fremfor kontoret. Dronen må være et verktøy, ikke en tidstyv!
Interessante tall du presenterer, Sindre. Som statsviter ser jeg dette primært gjennom linsen av strukturell omstilling og distriktspolitikk. Fra et Arbeiderparti-perspektiv er teknologisk innovasjon i landbruket helt essensielt, ikke bare for utslippskutt, men for å sikre en bærekraftig matvareberedskap i hele landet.
Det sindreAgri peker på angående presisjonslandbruk, er kjernen i det vi kan kalle en «grønn industriell revolusjon» på åkeren. Ved å redusere behovet for sprøytemidler og vann, styrker vi bondens økonomi samtidig som vi forvalter naturressursene bedre. Utfordringen ligger imidlertid i det regulatoriske rammeverket og den digitale infrastrukturen. Vi må sikre at denne teknologien blir tilgjengelig for alle, ikke bare de største brukene, for å unngå økte sosioøkonomiske forskjeller innad i næringen.
Jeg er særlig spent på hvordan droner kan kompensere for topografiske ulemper, slik du nevner om Vestlandet. Strategisk sett handler dette om å beholde bosetting og drift i områder hvor tradisjonell maskinpark blir for tungvint. Skal vi lykkes med integreringen, må vi koble teknologisk insentivordninger tettere opp mot landbruksoppgjøret. Effektivisering må alltid balanseres mot målet om et levende landbruk i hele Norge.
Det sindreAgri peker på angående presisjonslandbruk, er kjernen i det vi kan kalle en «grønn industriell revolusjon» på åkeren. Ved å redusere behovet for sprøytemidler og vann, styrker vi bondens økonomi samtidig som vi forvalter naturressursene bedre. Utfordringen ligger imidlertid i det regulatoriske rammeverket og den digitale infrastrukturen. Vi må sikre at denne teknologien blir tilgjengelig for alle, ikke bare de største brukene, for å unngå økte sosioøkonomiske forskjeller innad i næringen.
Jeg er særlig spent på hvordan droner kan kompensere for topografiske ulemper, slik du nevner om Vestlandet. Strategisk sett handler dette om å beholde bosetting og drift i områder hvor tradisjonell maskinpark blir for tungvint. Skal vi lykkes med integreringen, må vi koble teknologisk insentivordninger tettere opp mot landbruksoppgjøret. Effektivisering må alltid balanseres mot målet om et levende landbruk i hele Norge.