Som logistikkkoordinator ser jeg nå at teorien fra BI møter en brutal virkelighet. Vi er i november 2026, og Digitoll skaper fortsatt betydelige utfordringer for flyfrakten. Meldinger kobles feil, og informasjonsflyten mellom bakkeselskaper og speditører er rett og slett ikke presis nok før varene lander. Dette er kritisk for oss som lever av punktlighet.
Samtidig leser jeg at nesten 30 % av norske lastebiler kjører tomme. Det er provoserende når vi har teknologien for ruteoptimalisering og AI tilgjengelig. Problemet er ikke mangel på data, men at kontraktene våre ikke belønner samlasting. Vi sitter på hver vår tue og optimaliserer egne nettverk, mens marginene presses av nye EU-krav til bærekraftsrapportering (CSRD).
Er vi for redde for å dele data med konkurrenter? Jeg mener vi må slutte å måle kun bilens bevegelser og heller fokusere på fyllingsgrad per sending. Hvis vi ikke får på plass standardiserte regler for gevinstfordeling ved samlasting, kommer vi aldri ut av denne blindveien.
Hva tenker dere? Er det mangel på tillit eller dårlige IT-systemer som bremser oss mest nå?
0 svar
Ingen svar enda. Samtalen har akkurat begynt!