Som fastlege på Rena gjennom mange år, har jeg fulgt utviklingen i fastlegeordningen med en viss bekymring. Regjeringens nylige forsterkning av plikten til å tilby digitale tjenester, samt utprøvingen av en nasjonal digital allmennlegetjeneste, reiser fundamentale spørsmål om faglig forsvarlighet og ressursbruk.

Fra mitt perspektiv som kliniker er kontinuitet og den fysiske konsultasjonen selve fundamentet i allmennmedisinen. Selv om jeg verdsetter effektivisering, frykter jeg at en ytterligere fragmentering gjennom en «digital legevakt» vil undergrave fastlegens rolle som portvakt og koordinator. Som Høyre-mann mener jeg prinsipielt at vi må sikre en økonomisk bærekraftig modell der insentivene fremmer kvalitet og langvarige pasientrelasjoner, fremfor kortsiktig tilgjengelighet.

Når vi nå ser en trend med stadig kortere lister og høyere kommunale kostnader, må vi spørre oss: Er vi i ferd med å ofre den helhetlige pasientoppfølgingen til fordel for digital bekvemmelighet? Hvordan opplever dere andre balansegangen mellom økt etterspørsel etter e-konsultasjoner og behovet for grundig klinisk undersøkelse? Er dette veien å gå for å sikre rekruttering, eller skremmer vi bort de som ønsker å drive god, tradisjonell medisin?