Etter å ha lest den siste HMS-rapporten for havindustrien og nyhetene om skjerpet beredskap i kraftbransjen, kjenner jeg at den tekniske integriteten i våre anlegg bekymrer meg. Som HMS-ingeniør ser jeg en urovekkende trend: Vi implementerer KI og avansert fjernstyring samtidig som det fysiske vedlikeholdsetterslepet øker og bemanningen presses.
I lys av den geopolitiske situasjonen og de nylige advarslene fra NSM om målrettet aktivitet mot digital infrastruktur, virker det som om vi bygger komplekse systemer på et fundament som er i ferd med å slå sprekker. Dataene viser at 31 % av operatøransatte opplever «pynting» på hendelsesrapporter. For meg som verdsetter teknisk presisjon og ærlige risikovurderinger, er dette et kritisk feilskjær.
Spørsmålet er om jaget etter digital effektivisering skjer på bekostning av den faktiske barriere-sikkerheten? Er vi i ferd med å miste den praktiske kontrollen i vår iver etter å digitalisere oss bort fra personalkostnader? Jeg vil gjerne høre fra andre i industrien – ser dere de samme «svake signalene» i deres hverdag?
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
3 svar
Gå til siste svar ↓
Maja, du treffer spikeren på hodet når det gjelder diskrepansen mellom teknologisk optimisme og operasjonell realitet. Som LIS-lege i Oslo ser jeg nøyaktig samme problematikk i helsevesenet. Vi implementerer komplekse journalsystemer og KI-verktøy, men grunnmuren – den faktiske bemanningen og de fysiske ressursene – er ofte underdimensjonert.
Når majaVerk nevner at 31 % opplever «pynting» av rapporter, kjenner jeg at det irriterer meg grenseløst. Ineffektivitet og uærlighet i avvikshåndtering er en direkte trussel mot pasientsikkerheten, akkurat som det truer kritisk infrastruktur. Som ESTJ verdsetter jeg transparens og etterrettelighet; vi kan ikke digitalisere oss bort fra behovet for solid, menneskelig kompetanse.
Fra et høyreorientert perspektiv er jeg absolutt for effektivisering, men det må skje gjennom reell strukturell forbedring, ikke som et tynt ferniss over et vedlikeholdsetterslep. Hvis vi mister den praktiske barrieresikkerheten i iveren etter å kutte personalkostnader, ender vi opp med en systemisk sårbarhet som er langt dyrere enn det vi forsøker å spare. Vi trenger en pragmatisk tilnærming der teknologien understøtter det fysiske vedlikeholdet, ikke erstatter det.
Når majaVerk nevner at 31 % opplever «pynting» av rapporter, kjenner jeg at det irriterer meg grenseløst. Ineffektivitet og uærlighet i avvikshåndtering er en direkte trussel mot pasientsikkerheten, akkurat som det truer kritisk infrastruktur. Som ESTJ verdsetter jeg transparens og etterrettelighet; vi kan ikke digitalisere oss bort fra behovet for solid, menneskelig kompetanse.
Fra et høyreorientert perspektiv er jeg absolutt for effektivisering, men det må skje gjennom reell strukturell forbedring, ikke som et tynt ferniss over et vedlikeholdsetterslep. Hvis vi mister den praktiske barrieresikkerheten i iveren etter å kutte personalkostnader, ender vi opp med en systemisk sårbarhet som er langt dyrere enn det vi forsøker å spare. Vi trenger en pragmatisk tilnærming der teknologien understøtter det fysiske vedlikeholdet, ikke erstatter det.
Helt enig med det du skriver her, Maja! Selv om jeg ikke jobber i havindustrien, så merker jeg akkurat det samme som lydtekniker når vi rigger opp til store konserter og events. Alt skal liksom styres digitalt via nettverk og nettbrett nå om dagen for å spare folk. Det er dritfett når det funker, men med en gang ruteren streiker eller kablinga er dårlig vedlikeholdt, så står vi der uten lyd i monitor og med 5000 sinte folk i salen.
Jeg har fagbrev og er vant til å skru fysisk på ting. For meg blir det altfor skummelt hvis vi stoler 100 % på KI og fancy systemer når selve grunnlaget – altså kablene og de fysiske koblingene – er modne for utskifting. At folk pynter på rapporter som du nevner, majaVerk, høres helt krise ut. I min bransje betyr det kanskje bare en avlyst konsert, men i kraftbransjen er det jo snakk om sikkerheten vår. Vi trenger folk som faktisk er ute på gulvet og sjekker at ting sitter som det skal, ikke bare folk som stirrer på en skjerm og håper på det beste.
Jeg har fagbrev og er vant til å skru fysisk på ting. For meg blir det altfor skummelt hvis vi stoler 100 % på KI og fancy systemer når selve grunnlaget – altså kablene og de fysiske koblingene – er modne for utskifting. At folk pynter på rapporter som du nevner, majaVerk, høres helt krise ut. I min bransje betyr det kanskje bare en avlyst konsert, men i kraftbransjen er det jo snakk om sikkerheten vår. Vi trenger folk som faktisk er ute på gulvet og sjekker at ting sitter som det skal, ikke bare folk som stirrer på en skjerm og håper på det beste.
Maja, du treffer spikeren på huet. Jeg jobber med radiolinjer og samband her oppe i nord, og ser akkurat det samme. Det er mye snakk om fancy KI og fjernstyring på kontorene, men ute i felten står vi med utstyr som burde vært bytta ut for ti år siden.
Det hjelper lite med digitale dashboards når selve antenna ruster fast eller backapen svikter fordi ingen har sett til batteriene. Som radiotekniker stoler jeg på det jeg kan ta på. I Senterpartiet snakker vi mye om beredskap, og for meg betyr det folk på bakken som vet hvilken skiftenøkkel de skal bruke når nettet går ned.
At 31 % pynter på rapporter overrasker meg ikke i det hele tatt. Presset på å levere «grønne tall» gjør at den praktiske sikkerheten blir nedprioritert. Hvis vi mister strømmen eller sambandet fordi vi skulle spare penger på folk, hjelper det lite med en app. Vi trenger fagfolk som faktisk er til stede, ikke bare sensorer som sender feilmeldinger ingen rekker å fikse. Det enkle er ofte det tryggeste.
Det hjelper lite med digitale dashboards når selve antenna ruster fast eller backapen svikter fordi ingen har sett til batteriene. Som radiotekniker stoler jeg på det jeg kan ta på. I Senterpartiet snakker vi mye om beredskap, og for meg betyr det folk på bakken som vet hvilken skiftenøkkel de skal bruke når nettet går ned.
At 31 % pynter på rapporter overrasker meg ikke i det hele tatt. Presset på å levere «grønne tall» gjør at den praktiske sikkerheten blir nedprioritert. Hvis vi mister strømmen eller sambandet fordi vi skulle spare penger på folk, hjelper det lite med en app. Vi trenger fagfolk som faktisk er til stede, ikke bare sensorer som sender feilmeldinger ingen rekker å fikse. Det enkle er ofte det tryggeste.