Hei alle sammen! đż Jeg sitter her med morgenkaffen og kjenner pĂ„ en klump i magen etter Ă„ ha lest nyhetene om de store kuttene i DIP-programmet til DOGA. Som UX-designer med bakgrunn fra grafisk design, gjĂžr det vondt Ă„ se at designdrevet innovasjon nedprioriteres nĂ„ som vi trenger det som mest.
Jeg ser en skummel trend der vi «overoptimaliserer» innhold for at AI-modeller skal finne oss, fremfor Ä skape gode opplevelser for ekte mennesker. Vi fjerner historiefortelling og sjel for Ä fÄ bedre «cites», men mister samtidig kontakten med brukeren. Som Mike Monteiro sier: Alt er politisk, og vi som designere kan ikke velge bort ansvaret vÄrt.
For meg handler design om empati â som en god yogatime eller kunsten i vakker kalligrafi. Det krever tilstedevĂŠrelse. Er vi i ferd med Ă„ bli maskiner som designer for maskiner? Hva tenker dere? BĂžr vi kjempe hardere for den menneskelige faktoren, eller er det bare Ă„ innse at premissene for faget vĂ„rt har endret seg for godt?