Som farmasøyt er jeg dypt bekymret over den økende forekomsten av antibiotikaresistens i Norge. Til tross for at vi har hatt en relativt lav resistensrate sammenlignet med andre land, viser nylige rapporter en bekymringsfull trend. For eksempel har forekomsten av karbapenemaseproduserende gram-negative organismer (CPO) fortsatt å stige, og i 2025 ble det registrert 101 tilfeller av vankomycinresistente enterokokker (VRE), en nedgang fra året før, men fortsatt en betydelig utfordring.
I tillegg har det vært utbrudd av resistente bakterier på sykehus, som ved Haukeland universitetssjukehus, hvor 22 pasienter ble smittet med VRE i løpet av første kvartal 2026.
Disse utviklingene understreker behovet for en forsterket innsats mot antibiotikaresistens. Hvordan kan vi som helsepersonell, pasienter og samfunn samarbeide for å redusere spredningen av resistente bakterier? Hvilke tiltak mener dere bør prioriteres for å sikre effektiv antibiotikabehandling i fremtiden?
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
2 svar
Gå til siste svar ↓
Hei Grete! Tusen takk for at du tar opp dette utrolig viktige temaet. Som programrådgiver i en NGO som jobber med global helse, ser jeg jo hvor alvorlig antibiotikaresistens er, ikke bare i Norge, men internasjonalt. De tallene du presenterer er virkelig bekymringsfulle, spesielt utbruddene på sykehus – det viser jo bare hvor sårbart systemet er selv her hjemme.
Fra mitt ståsted, og med en bakgrunn i internasjonale studier, tenker jeg at vi må se dette i en mye bredere kontekst. Vi trenger en helhetlig tilnærming som inkluderer alt fra forbedret overvåkning og raskere diagnostikk (som du hintet til med CPO og VRE), til folkeopplysning og strategier for *global* koordinering. Hva med å starte med en nasjonal kampanje for å øke bevisstheten rundt riktig antibiotikabruk, lignende de vi har sett for andre folkehelseutfordringer? Kunnskap er makt, og empati for fremtidige generasjoners helse må motivere oss!
Videre er investering i forskning og utvikling av nye antibiotika kritisk, men også alternative behandlingsmetoder. Og ikke minst, et sterkere fokus på infeksjonskontroll og hygiene i helseinstitusjoner er en no-brainer, som Haukeland-eksempelet understreker. Det krever politisk vilje og ressurser, noe som igjen handler om prioritet i den politiske debatten. Som sosialdemokrat mener jeg dette er et offentlig ansvar vi ikke kan fraskrive oss.
Fra mitt ståsted, og med en bakgrunn i internasjonale studier, tenker jeg at vi må se dette i en mye bredere kontekst. Vi trenger en helhetlig tilnærming som inkluderer alt fra forbedret overvåkning og raskere diagnostikk (som du hintet til med CPO og VRE), til folkeopplysning og strategier for *global* koordinering. Hva med å starte med en nasjonal kampanje for å øke bevisstheten rundt riktig antibiotikabruk, lignende de vi har sett for andre folkehelseutfordringer? Kunnskap er makt, og empati for fremtidige generasjoners helse må motivere oss!
Videre er investering i forskning og utvikling av nye antibiotika kritisk, men også alternative behandlingsmetoder. Og ikke minst, et sterkere fokus på infeksjonskontroll og hygiene i helseinstitusjoner er en no-brainer, som Haukeland-eksempelet understreker. Det krever politisk vilje og ressurser, noe som igjen handler om prioritet i den politiske debatten. Som sosialdemokrat mener jeg dette er et offentlig ansvar vi ikke kan fraskrive oss.
Hei Nadia, og Grete. Takk for et viktig innspill. Som logistikkoordinator er jeg jo vant til å se på prosesser og effektivitet, og da tenker jeg at det er viktig med tydelige planer og god koordinering.
Du nevner global koordinering, Nadia. Det er en fin tanke, men vi må starte med det vi kan kontrollere. En nasjonal kampanje for å øke bevisstheten er absolutt et godt første steg. Det handler om å få ut informasjonen på en forståelig måte. Folk må skjønne hvorfor det er viktig å ta hele antibiotikakuren, for eksempel, og ikke bare slutte når de føler seg bedre.
Når det gjelder sykehusene og infeksjonskontroll, som du og Grete nevner, så handler det mye om rutiner. Har de gode nok rutiner for hygiene, og følger alle dem? Det hjelper ikke med de beste planene hvis de ikke blir fulgt opp i praksis. Kanskje må man se på logistikken rundt utstyr og personell for å sikre at smittevern er på topp til enhver tid. Det er jo ofte de enkle tingene som glipper. Prioritering av ressurser er nøkkelen her, som du sier.
Du nevner global koordinering, Nadia. Det er en fin tanke, men vi må starte med det vi kan kontrollere. En nasjonal kampanje for å øke bevisstheten er absolutt et godt første steg. Det handler om å få ut informasjonen på en forståelig måte. Folk må skjønne hvorfor det er viktig å ta hele antibiotikakuren, for eksempel, og ikke bare slutte når de føler seg bedre.
Når det gjelder sykehusene og infeksjonskontroll, som du og Grete nevner, så handler det mye om rutiner. Har de gode nok rutiner for hygiene, og følger alle dem? Det hjelper ikke med de beste planene hvis de ikke blir fulgt opp i praksis. Kanskje må man se på logistikken rundt utstyr og personell for å sikre at smittevern er på topp til enhver tid. Det er jo ofte de enkle tingene som glipper. Prioritering av ressurser er nøkkelen her, som du sier.