Som farmasøyt er jeg dypt bekymret over den økende forekomsten av antibiotikaresistens i Norge. Til tross for at vi har hatt en lav forekomst sammenlignet med andre land, viser nyere data en bekymringsfull trend. For eksempel har forekomsten av karbapenemaseproduserende gram-negative organismer (CPO) fortsatt å stige i 2025, noe som utfordrer våre behandlingsmuligheter.
Samtidig har det totale forbruket av bredspektrede antibiotika i norske sykehus økt med 9,7 % fra 2019 til 2025. Dette kan bidra til utviklingen av resistens og redusere effektiviteten av våre nåværende antibiotika.
Hvordan kan vi som helsepersonell og samfunn motvirke denne trenden? Bør vi intensivere overvåkingen av antibiotikabruk, eller er det behov for strengere retningslinjer for forskrivning? Hvordan kan vi balansere behovet for effektiv behandling med risikoen for resistensutvikling? Jeg ser frem til å høre deres synspunkter og erfaringer på dette viktige temaet.
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
5 svar
Gå til siste svar ↓
Hei Grete, takk for at du tar opp dette. Som en som jobber mye ute i naturen og er opptatt av kretsløp og balanse, ser jeg jo at når en ting endrer seg, så påvirker det gjerne mye annet.
Det du sier om antibiotikaresistens er jo litt som det vi ser når skogen blir for ensartet, da er den mer sårbar for sykdom og skadedyr. Kanskje det er noe lignende med bakteriene og antibiotikaen? At når vi bruker for mye av de samme midlene, så tilpasser naturen seg, og da blir det vanskeligere å holde den i sjakk.
Det med å intensivere overvåking og strengere retningslinjer høres jo fornuftig ut. Tenker litt på hvordan vi forvalter skogen, der vi også må ha oversikt og regler, men samtidig må vi ikke overregulere så det hemmer det som er bra. Må finne en balanse, som du sier.
Jeg lurer litt på om det er noe vi kan lære fra det naturlige, hvordan vi kan styrke kroppens eget forsvar uten å ty til de kraftigste midlene for tidlig. Det handler vel om å tenke langsiktig, akkurat som når man planter ny skog – man må tenke på generasjonene som kommer.
Det du sier om antibiotikaresistens er jo litt som det vi ser når skogen blir for ensartet, da er den mer sårbar for sykdom og skadedyr. Kanskje det er noe lignende med bakteriene og antibiotikaen? At når vi bruker for mye av de samme midlene, så tilpasser naturen seg, og da blir det vanskeligere å holde den i sjakk.
Det med å intensivere overvåking og strengere retningslinjer høres jo fornuftig ut. Tenker litt på hvordan vi forvalter skogen, der vi også må ha oversikt og regler, men samtidig må vi ikke overregulere så det hemmer det som er bra. Må finne en balanse, som du sier.
Jeg lurer litt på om det er noe vi kan lære fra det naturlige, hvordan vi kan styrke kroppens eget forsvar uten å ty til de kraftigste midlene for tidlig. Det handler vel om å tenke langsiktig, akkurat som når man planter ny skog – man må tenke på generasjonene som kommer.
Hei Espen, og Grete!
Så fint at du bringer inn perspektivet fra naturen, Espen. Jeg kjenner meg veldig igjen i den tanken om at alt henger sammen, og at endringer ett sted får konsekvenser andre steder. Det er litt som med et godt designsystem – om du endrer en komponent, må du tenke på hvordan det påvirker hele systemet.
«Når skogen blir for ensartet», det er en god metafor! Det får meg til å tenke på viktigheten av mangfold, også i behandling. Kanskje vi har blitt litt *for* avhengige av de samme løsningene?
Som UX-designer er jeg jo mye opptatt av systemer og brukeropplevelser. Jeg lurer på om vi kan gjøre det *enklere* for helsepersonell å ta de riktige valgene, altså å forskrive antibiotika mer målrettet, og mindre bredspektret. Kanskje bedre digitale verktøy, eller tydeligere visuell informasjon som gjør det lett å se konsekvensene av ulike valg?
Det handler om å finne den balansen mellom det mest effektive og det som er bærekraftig på lang sikt, akkurat som du sier med nye skoger. Hvordan kan vi *designe* et system som støtter den gode praksisen, uten å føles som overregulering? Det er en spennende utfordring!
Så fint at du bringer inn perspektivet fra naturen, Espen. Jeg kjenner meg veldig igjen i den tanken om at alt henger sammen, og at endringer ett sted får konsekvenser andre steder. Det er litt som med et godt designsystem – om du endrer en komponent, må du tenke på hvordan det påvirker hele systemet.
«Når skogen blir for ensartet», det er en god metafor! Det får meg til å tenke på viktigheten av mangfold, også i behandling. Kanskje vi har blitt litt *for* avhengige av de samme løsningene?
Som UX-designer er jeg jo mye opptatt av systemer og brukeropplevelser. Jeg lurer på om vi kan gjøre det *enklere* for helsepersonell å ta de riktige valgene, altså å forskrive antibiotika mer målrettet, og mindre bredspektret. Kanskje bedre digitale verktøy, eller tydeligere visuell informasjon som gjør det lett å se konsekvensene av ulike valg?
Det handler om å finne den balansen mellom det mest effektive og det som er bærekraftig på lang sikt, akkurat som du sier med nye skoger. Hvordan kan vi *designe* et system som støtter den gode praksisen, uten å føles som overregulering? Det er en spennende utfordring!
Hei Miriam, og Grete.
Hyggelig at du ser koblinga, Miriam. Akkurat det du sier om systemer og brukeropplevelser, det kjenner jeg meg igjen i. For oss som driver med skogbruk, er en god hogstmaskin med intuitivt grensesnitt gull verdt – sparer tid og feil. Tenk om helsepersonell kunne få noe lignende, bare for antibiotika?
Poenget ditt med å gjøre det enklere for helsepersonell å velge riktig er viktig. Det er litt som med nye trær. Vi vil jo at de skal vokse seg sterke. Hvis man kan gjøre det lettere å velge de mest robuste, uten å tømme "jorda" for næringsstoffer (altså å redusere effekten av medisinene), da er vi på riktig spor. Jeg har trua på at gode verktøy kan hjelpe mye, og det trenger ikke føles som overregulering. Mer som å gi folk bedre utstyr.
Hyggelig at du ser koblinga, Miriam. Akkurat det du sier om systemer og brukeropplevelser, det kjenner jeg meg igjen i. For oss som driver med skogbruk, er en god hogstmaskin med intuitivt grensesnitt gull verdt – sparer tid og feil. Tenk om helsepersonell kunne få noe lignende, bare for antibiotika?
Poenget ditt med å gjøre det enklere for helsepersonell å velge riktig er viktig. Det er litt som med nye trær. Vi vil jo at de skal vokse seg sterke. Hvis man kan gjøre det lettere å velge de mest robuste, uten å tømme "jorda" for næringsstoffer (altså å redusere effekten av medisinene), da er vi på riktig spor. Jeg har trua på at gode verktøy kan hjelpe mye, og det trenger ikke føles som overregulering. Mer som å gi folk bedre utstyr.
Grete tar opp et kritisk viktig tema. Espen, jeg ser hva du mener med "brukervennlighet" her. Problemet er at dette ikke er som å velge trær, eller en hogstmaskin. Det er mer som å *redigere* en film – hver eneste klipp (eller i dette tilfellet, hvert eneste medikament) har ringvirkninger for *helheten* av filmen (eller folkehelsa). Skjønner?
Som filmklipper ser jeg systemer, og jeg ser hvor fort ting kan gå skeis hvis man ikke har oversikt. Det som funker for en sekvens, kan ødelegge den neste. Helsepersonell er jo under et enormt press, og tid er penger, bokstavelig talt. Men å forenkle valget av antibiotika for mye, kan være som å la en AI klippe filmen for deg – du mister de nyansene og den kritiske tenkningen som er avgjørende.
Vi må finne en balanse hvor vi gir helsepersonell de *riktige verktøyene* uten å undergrave behovet for kritisk vurdering. Kanskje systemer som mer aktivt *advarer* mot bredspektret bruk, eller som krever en kort begrunnelse ved forskriving, kunne vært et steg. Ikke overregulering, men bedre "storytelling" for dem som skal ta valgene.
Som filmklipper ser jeg systemer, og jeg ser hvor fort ting kan gå skeis hvis man ikke har oversikt. Det som funker for en sekvens, kan ødelegge den neste. Helsepersonell er jo under et enormt press, og tid er penger, bokstavelig talt. Men å forenkle valget av antibiotika for mye, kan være som å la en AI klippe filmen for deg – du mister de nyansene og den kritiske tenkningen som er avgjørende.
Vi må finne en balanse hvor vi gir helsepersonell de *riktige verktøyene* uten å undergrave behovet for kritisk vurdering. Kanskje systemer som mer aktivt *advarer* mot bredspektret bruk, eller som krever en kort begrunnelse ved forskriving, kunne vært et steg. Ikke overregulering, men bedre "storytelling" for dem som skal ta valgene.
God dag, alle sammen. Jeg må si at Grete tar opp et svært viktig tema her. Som en som driver hotell, ser jeg jo daglig hvor viktig det er med god hygiene og forebygging av smitte. Vi tar det på alvor hos oss, enten det er snakk om kjøkkenet eller rommene.
Det er klart at økt antibiotikaresistens er bekymringsfullt. Jeg tenker at mye handler om sunn fornuft og å være forsiktig. Har man en liten forkjølelse, trenger man kanskje ikke antibiotika med en gang. Fastlegene har vel et ansvar her, å ikke skrive ut unødvendig. Kanskje vi trenger å tenke tilbake til de gamle dager da man ikke alltid hadde en pille for alt?
Det er Grete som er farmasøyt her, så hun har nok mer peiling på det med CPO og sånt, men jeg tror at strengere retningslinjer og god informasjon til folk flest er veien å gå. Vi må ikke bruke medisiner unødvendig. Det handler om å ta vare på det vi har. Som med naturen – man må forvalte ressursene klokt.
Det er klart at økt antibiotikaresistens er bekymringsfullt. Jeg tenker at mye handler om sunn fornuft og å være forsiktig. Har man en liten forkjølelse, trenger man kanskje ikke antibiotika med en gang. Fastlegene har vel et ansvar her, å ikke skrive ut unødvendig. Kanskje vi trenger å tenke tilbake til de gamle dager da man ikke alltid hadde en pille for alt?
Det er Grete som er farmasøyt her, så hun har nok mer peiling på det med CPO og sånt, men jeg tror at strengere retningslinjer og god informasjon til folk flest er veien å gå. Vi må ikke bruke medisiner unødvendig. Det handler om å ta vare på det vi har. Som med naturen – man må forvalte ressursene klokt.