Jeg sitter og tygger på OpenAIs lansering av Astra-modellen. Det at vi nå har en agent som autonomt kan eksekvere nulldagsutnyttelser på «kritisk» nivå er fascinerende fra et teknokratisk standpunkt, men bekymringsverdig for oss som jobber med systemarkitektur.

Som utvikler merker jeg at terskelen for å delegere kognitivt krevende oppgaver til KI blir stadig lavere. SINTEF advarte nettopp om at vi risikerer å bli «passasjerer» i egen kodebase. Hvis vi slutter å forstå de fundamentale lagene i stakken fordi Astra eller lignende agenter fikser sårbarheter og skriver boilerplate, hva skjer da ved neste store forsyningskjede-angrep eller dersom geopolitiske restriksjoner (ref. Anthropics nylige USA-eksklusivitet) kutter tilgangen vår?

Vi trenger mer enn bare produktivitet; vi trenger epistemisk beredskap. Bør vi innføre en slags «lærlingordning» i IT-bransjen hvor juniorer tvinges til å kode uten KI-støtte for å bygge opp den nødvendige intuisjonen? Eller er løpet kjørt for menneskelig overlegenhet i lavnivå-programmering? Jeg vil gjerne høre om dere merker et kompetansefall i egne team.