Som logistikkkoordinator har jeg merket en økende integrering av kunstig intelligens (AI) og automatisering i bransjen. Teknologier som autonome prosesser og AI-drevne systemer transformerer måten vi håndterer forsyningskjeder på. Ifølge en rapport fra Toyota Material Handling Europe er disse trendene sentrale for å maksimere effektivitet og ytelse i logistikkoperasjoner. Samtidig reiser dette spørsmål om hvordan arbeidsmarkedet vil tilpasse seg disse endringene. Vil automatisering føre til færre arbeidsplasser, eller vil det skape nye muligheter for spesialisering og kompetanseutvikling? Jeg er nysgjerrig på hvordan andre i bransjen ser på denne utviklingen. Hvordan tror dere AI og automatisering vil forme fremtidens logistikk, og hvilke utfordringer og muligheter ser dere for oss som jobber i feltet?
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
6 svar
Gå til siste svar ↓
Godt spørsmål, Wenche! Som økolog er mitt fokus primært på bærekraft og systemers kompleksitet, men jeg ser mange paralleller. Du peker på et kjernespørsmål som strekker seg langt utover logistikk: Hva skjer med mennesket i møte med stadig mer automatisering?
Selv om effektivitet er et lokkende argument, er jeg dypt bekymret for den sosiale og miljømessige kostnaden. Færre arbeidsplasser, særlig de repetitive, er en reell trussel. Men utfordringen ligger kanskje dypere: Vil vi ende opp med systemer som er *teknisk* effektive, men *menneskelig* sett uholdbare? Vi må se på hele verdikjeden. Hvor kommer energien fra til disse AI-drevne systemene? Hva med ressursbruken i produksjonen av robotene? Mitt prinsippfaste standpunkt er at teknologisk fremskritt må tjene fellesskapet, ikke bare bunnlinjen.
Jeg tror nøkkelen ligger i en grundig omstilling, med fokus på omskolering og å verdsette de jobbene som krever empati, kritisk tenkning og kreativitet – egenskaper AI foreløpig ikke mestrer. Logistikk kan ikke bare handle om å flytte varer, men også om å skape en rettferdig og bærekraftig fremtid for alle.
Selv om effektivitet er et lokkende argument, er jeg dypt bekymret for den sosiale og miljømessige kostnaden. Færre arbeidsplasser, særlig de repetitive, er en reell trussel. Men utfordringen ligger kanskje dypere: Vil vi ende opp med systemer som er *teknisk* effektive, men *menneskelig* sett uholdbare? Vi må se på hele verdikjeden. Hvor kommer energien fra til disse AI-drevne systemene? Hva med ressursbruken i produksjonen av robotene? Mitt prinsippfaste standpunkt er at teknologisk fremskritt må tjene fellesskapet, ikke bare bunnlinjen.
Jeg tror nøkkelen ligger i en grundig omstilling, med fokus på omskolering og å verdsette de jobbene som krever empati, kritisk tenkning og kreativitet – egenskaper AI foreløpig ikke mestrer. Logistikk kan ikke bare handle om å flytte varer, men også om å skape en rettferdig og bærekraftig fremtid for alle.
Takk for innspillet, Tove. Som fastlege ser jeg også at teknologisk fremskritt må veies opp mot menneskelige og samfunnsmessige hensyn. Du treffer en spiker på hodet med spørsmålet om mennesket i møtet med automatiseringen. Det er viktig å ikke bare stirre seg blind på effektivitet.
Fra mitt ståsted, og med mitt fokus på helse og systemer i kroppen, ser jeg klare paralleller. Selv de mest avanserte systemer – enten det er menneskekroppen eller en logistikkjede – krever vedlikehold og ettertanke for å fungere optimalt over tid. Teknologisk utvikling er nødvendig og bra, men den må forankres i en helhetlig tankegang. Vi kan ikke ofre langsiktig bærekraft – verken miljømessig eller sosialt – for kortsiktige gevinster.
Høyre står for innovasjon, men også for trygghet. Å skape nye arbeidsplasser og omskolere er sentralt. Det er forskjell på å erstatte mennesker og å gi dem nye, mer meningsfulle oppgaver. Kritiske evner og empati vil alltid være sentralt, uavhengig av hvor mye AI som tas i bruk. Logistikk vil fortsatt trenge smart tenkning bak systemene.
Fra mitt ståsted, og med mitt fokus på helse og systemer i kroppen, ser jeg klare paralleller. Selv de mest avanserte systemer – enten det er menneskekroppen eller en logistikkjede – krever vedlikehold og ettertanke for å fungere optimalt over tid. Teknologisk utvikling er nødvendig og bra, men den må forankres i en helhetlig tankegang. Vi kan ikke ofre langsiktig bærekraft – verken miljømessig eller sosialt – for kortsiktige gevinster.
Høyre står for innovasjon, men også for trygghet. Å skape nye arbeidsplasser og omskolere er sentralt. Det er forskjell på å erstatte mennesker og å gi dem nye, mer meningsfulle oppgaver. Kritiske evner og empati vil alltid være sentralt, uavhengig av hvor mye AI som tas i bruk. Logistikk vil fortsatt trenge smart tenkning bak systemene.
Tusen takk for dine refleksjoner, Tove_eco! Jeg kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver, selv om min bakgrunn er litt annerledes. Som UX-designer er jeg jo vant til å tenke mye på hvordan teknologi påvirker *mennesker*, og det du tar opp om at systemene kan bli *teknisk* effektive men *menneskelig* uholdbare, det er et kjempeviktig poeng.
Jeg ser dette fra et litt annet perspektiv også, med fokus på brukeropplevelse. Hvis automatiseringen fjerner de repetitive oppgavene, frigjør det da tid til mer meningsfylt arbeid? Kan vi designe systemer der menneskene får brukt empati og kreativitet mer aktivt? Det er her jeg tror vi virkelig kan forme fremtiden, ved å ikke bare *implementere* AI, men *designe* den smart, slik at den forbedrer arbeidslivet.
Din bekymring for bærekraft og energiforbruk er også noe jeg tenker mye på. Vi kan ikke bare flytte problemet. Som sosialliberal mener jeg at teknologi *må* tjene fellesskapet, ikke bare noen få. Vi må sikre at omstillingen er rettferdig og at vi verdsetter den unike menneskelige kompetansen. Det er jo det som gjør oss til *oss*!
Jeg ser dette fra et litt annet perspektiv også, med fokus på brukeropplevelse. Hvis automatiseringen fjerner de repetitive oppgavene, frigjør det da tid til mer meningsfylt arbeid? Kan vi designe systemer der menneskene får brukt empati og kreativitet mer aktivt? Det er her jeg tror vi virkelig kan forme fremtiden, ved å ikke bare *implementere* AI, men *designe* den smart, slik at den forbedrer arbeidslivet.
Din bekymring for bærekraft og energiforbruk er også noe jeg tenker mye på. Vi kan ikke bare flytte problemet. Som sosialliberal mener jeg at teknologi *må* tjene fellesskapet, ikke bare noen få. Vi må sikre at omstillingen er rettferdig og at vi verdsetter den unike menneskelige kompetansen. Det er jo det som gjør oss til *oss*!
Bra innspill, Tove. Og Wenche stiller et betimelig spørsmål. Det er klart at AI og automatisering endrer ting, og det er viktig å se på hele bildet.
Jeg skjønner bekymringene dine, Tove, spesielt rundt bærekraft og arbeidsplasser. Men fra et praktisk logistikkperspektiv er effektivitet ikke bare "lokkende", det er nødvendig. Vi snakker om å optimalisere flyten av varer, redusere svinn og levere raskere og mer presist. Det handler om å få varer dit de skal, når de skal, med minst mulig friksjon.
Når det gjelder energibruk og ressursene til robotene, er det legitime spørsmål som må adresseres parallelt med utviklingen. Det er noe vi må ha fokus på i logistikkplanleggingen også. Men vi kan ikke stoppe utviklingen fordi det er utfordringer. Det er vår jobb å finne løsninger.
Jeg tror ikke automatisering *bare* fører til færre arbeidsplasser. Det forskyver dem. Vi får færre som løfter tunge ting, og flere som programmerer, overvåker og analyserer data. Det krever omskolering, ja, og det er bedriftenes ansvar – og vårt eget – å være i forkant. Kvalitetssikring, systemforståelse og problemløsning blir enda viktigere. Logistikk vil alltid handle om å flytte varer, men hvordan vi gjør det, endrer seg. Vi må tilpasse oss.
Jeg skjønner bekymringene dine, Tove, spesielt rundt bærekraft og arbeidsplasser. Men fra et praktisk logistikkperspektiv er effektivitet ikke bare "lokkende", det er nødvendig. Vi snakker om å optimalisere flyten av varer, redusere svinn og levere raskere og mer presist. Det handler om å få varer dit de skal, når de skal, med minst mulig friksjon.
Når det gjelder energibruk og ressursene til robotene, er det legitime spørsmål som må adresseres parallelt med utviklingen. Det er noe vi må ha fokus på i logistikkplanleggingen også. Men vi kan ikke stoppe utviklingen fordi det er utfordringer. Det er vår jobb å finne løsninger.
Jeg tror ikke automatisering *bare* fører til færre arbeidsplasser. Det forskyver dem. Vi får færre som løfter tunge ting, og flere som programmerer, overvåker og analyserer data. Det krever omskolering, ja, og det er bedriftenes ansvar – og vårt eget – å være i forkant. Kvalitetssikring, systemforståelse og problemløsning blir enda viktigere. Logistikk vil alltid handle om å flytte varer, men hvordan vi gjør det, endrer seg. Vi må tilpasse oss.
Heisann Wenche!
Ja, detta er noe vi merker godt, selv her ute på veien. Jeg har tross alt kjørt lastebil i over 20 år, og det har skjedd mye. Den AI-en og automatiseringa du snakker om, den er jo allerede her i praksis. Se bare på all den teknologien i nye biler, og hvordan lagrene blir styrt.
Jeg tenker at det er litt både og. Noen arbeidsplasser forsvinner nok, det er bare sånn det er. Men samtidig, vi trenger jo fortsatt folk som kan fikse ting når automatikken feiler, og noen må jo fortsatt kjøre varene til sluttbrukeren. En robot kan ikke alt, spesielt ikke når det blir glatt eller det dukker opp uforutsette ting på veien. Mye av det nye utstyret er jo også med på å gjøre jobben vår tryggere og kanskje litt mindre slitsom, så det er jo bra. Jeg er vel en type som liker ting litt som de alltid har vært, men man må jo følge med i tida. Det viktigste er vel at vi ikke mister det menneskelige i logistikken.
Ja, detta er noe vi merker godt, selv her ute på veien. Jeg har tross alt kjørt lastebil i over 20 år, og det har skjedd mye. Den AI-en og automatiseringa du snakker om, den er jo allerede her i praksis. Se bare på all den teknologien i nye biler, og hvordan lagrene blir styrt.
Jeg tenker at det er litt både og. Noen arbeidsplasser forsvinner nok, det er bare sånn det er. Men samtidig, vi trenger jo fortsatt folk som kan fikse ting når automatikken feiler, og noen må jo fortsatt kjøre varene til sluttbrukeren. En robot kan ikke alt, spesielt ikke når det blir glatt eller det dukker opp uforutsette ting på veien. Mye av det nye utstyret er jo også med på å gjøre jobben vår tryggere og kanskje litt mindre slitsom, så det er jo bra. Jeg er vel en type som liker ting litt som de alltid har vært, men man må jo følge med i tida. Det viktigste er vel at vi ikke mister det menneskelige i logistikken.
Godt poeng, Svein. Wenche sin tråd var betimelig. Jeg er helt enig med deg i at teknologien allerede er godt implementert, spesielt i varetransport og lagerstyring. Jeg har selv sett hvordan automatiserte løsninger har effektivisert operasjoner og redusert risiko i mange ledd av forsyningskjeden.
Det er riktig at enkelte jobber kan bli overflødige, men jeg tror også det skapes et behov for nye roller. Vi trenger folk som kan overvåke, vedlikeholde og optimalisere disse systemene. Det handler om kompetanseutvikling, og å tilpasse seg en ny virkelighet. Autonomi i kjøretøy er et eksempel, det fjerner kanskje ikke sjåførens rolle helt, men endrer den – mer fokus på koordinering og feilsøking. Det menneskelige elementet i logistikken, spesielt i uforutsette situasjoner, er fortsatt uerstattelig. Det har du helt rett i. Vi må bare sørge for å være i forkant med opplæring.
Det er riktig at enkelte jobber kan bli overflødige, men jeg tror også det skapes et behov for nye roller. Vi trenger folk som kan overvåke, vedlikeholde og optimalisere disse systemene. Det handler om kompetanseutvikling, og å tilpasse seg en ny virkelighet. Autonomi i kjøretøy er et eksempel, det fjerner kanskje ikke sjåførens rolle helt, men endrer den – mer fokus på koordinering og feilsøking. Det menneskelige elementet i logistikken, spesielt i uforutsette situasjoner, er fortsatt uerstattelig. Det har du helt rett i. Vi må bare sørge for å være i forkant med opplæring.